21/11/2016
BRØDET OG GRØTEN
I vikingtiden malte kvinnene kornet på håndkvern, nok til et par dager av gangen. Brødet var en flat kake (brauðiskr – brødtallerken), ca. 30 cm i diameter, klappet ut av en deig av mel, salt og vann, og stekt på stein eller jernhelle. Den ble lagt rett på bordet, og fisk eller kjøtt ble lagt oppå. Man spiste med fingrene med hjelp av kniv, som alle hadde i beltet.
Da kvernhusene kom i bruk på 1200- og 1300-tallet, overtok mennene malingen av kornet, og kvinnene fikk ansvar for å ta vare på store mengder mel. Med dette kom flatbrødet inn i norsk kosthold; store, tynne, tørre leiver er lettere å oppbevare enn mel. Noen leiver ble brettet sammen til en firkant og overtok brauðiskens rolle som tallerken, mens andre ble dynket med vann for å mykne før de ble spist, og kaltes da lefse. Fisk og kjøtt ble pakket godt inn i lefsen og spist med fingrene. Brauðisken har eksistert parallelt med flatbrød og lefse opp gjennom århundrene under navn som klappkake, nevabrød og skeibladkake. Dagens potetkake, lompe og potetlefse er varianter fra 1800-tallet, da poteten ble allemannseie. Kokt knust potet viste seg med fordel å kunne erstatte det dyrebare melet.
Daglig spiste man også grøt og/eller velling kokt på bygg eller havre. Her kunne poteten være en erstatning. Dagens potetstappe er en videreføring av 1800-tallets potetgrøt, som ofte ble spist til kveldsmat. Før poteten kom, ble malt bark brukt som tilskudd til melet i nødsår. Fra 1700-tallet ble gjæret rugbrød – stump – spist daglig i Nord-Norge. Handel med russerne, pomorene, foregikk 1742–1914, og sommerfisken fra Finnmark ble betalt med rugmel. I området nord for Trøndelag finner vi fra 1700-tallet store bakerovner. Det samme finnes på Finnskogene, der finske immigranter dyrket rug i asken etter nedbrente skogsteiger og bakte gjæret rugbrød, stump eller kaku. Bakerovner fantes også i Sandefjordsområdet på denne tiden, der handel med det østlige Tyskland førte til import av rug. Grøt og velling har helt frem til midten av 1900-tallet vært viktige elementer i hverdagens kosthold, mens rømmegrøt og risengrynsgrøt var festmåltider, risengryn fra 1700-tallet.
SODD, KÅL OG SPEKEKJØTT
Sodd eller «kål» var fast søndagsrett over hele landet. Saltet kjøtt ble kokt sammen med erter, nepe, byggryn, senere også poteter, i gryte over åpen ild helt til støpejernskomfyren kom på 1800-tallet. Komfyren hadde flere kokehull og stekeovn, og etter hvert kom stek av ferskt kjøtt med saus inn på søndagens middagsbord i de øvre sosiale lag. Om sommeren var spekekjøtt og surmelk hovedelementene i kostholdet ved siden av flatbrød og alle former for melkeprodukter.
Kilde: Store Norske Leksikon
Fortsettelse følger ;-)
